EN
En kort beskrivelse av et viserplate som starter med et renderet bilde og et fargenavn gir en produsent av viserplater veldig lite å basere et tilbud eller en produksjon på. Bildet viser intensjonen. Det viser ikke blankstørrelsen, referansepunktet, trykkmetoden, inksystemet, geometrien til de påførte merkene eller hvordan den trykte kanten skal forholde seg til et datovindu. Disse detaljene er det som skiller en beskrivelse fra en ønskeliste.
En nyttig beskrivelse av et viserplate likner mer på en rutebeskrivelse. Den angir hvilket materiale delen er laget av, hvordan hver funksjon produseres, hvilke mål som er kritiske og hvordan overholdelse av spesifikasjonen vil kontrolleres. Den kan fortsatt inneholde en visuell referanse, men den visuelle referansen ligger ovenpå målbare opplysninger i stedet for å erstatte dem.
Hva produsenten av viserplater trenger før tilbudsgiving
I tilbudsfasen krever en produsent av viserplater ikke et ferdig spesifikasjonssett. Den krever bare nok informasjon til å unngå å gi et tilbud på en annen del. Et brukbart utgangssett inkluderer:
Blankmateriale og tykkelse, samt blanktegning med egne toleranser.
Et navngitt referanseplan og de egenskapene som registrerer til kassen, viserne og eventuelle åpninger.
Trykkfarger, trykkmetode og overflatebehandling under trykket.
Brukt markørtype, fotoppstilling, høyde og lysstoffkrav.
Forventede mengder, partioppsett og om første produksjon er en prøveproduksjon.
Manglende opplysninger er ikke automatisk et problem. En produsent kan hjelpe med å utvikle dem. Problemet oppstår når en manglende opplysning stille og rolig antas. Et brief som sier «standard blå» og lar inksystemet stå åpent vil gi en farge som oppfyller noen sin forventning, men ikke merkevarens. Et brief som gir en blanktegning uten referanseplan vil la verkstedet velge ett plan selv, og dette valget kan avvike fra kassens.
Toleranser og registrering hører hjemme i briefet.
Utskrift av skive er en registreringsøvelse. Separate fargelag må ligge nøyaktig over hverandre, og utskrevne detaljer må plasseres nøyaktig over maskinbearbeidede eller stansede detaljer. En prosjektbeskrivelse som ikke angir tillatt registreringsavvik inviterer produsenten til å bruke standardverdien, som kanskje er akseptabel for et enkelt logo, men for løs for en svært smal bane som ligger nær en påført indeks. Det samme gjelder referansepunktet (datum). Hvis prosjektbeskrivelsen ikke angir et slikt punkt, kan både grafikken og blanken bygges ut fra ulike referanser.
| Parameter | Typisk arbeidsverdi | Hvorfor prosjektbeskrivelsen bør angi dette |
|---|---|---|
| Registrering av flerfarget utskrift | rundt pluss eller minus 0,05 mm | Angir tillatt forskyvning mellom fargelag |
| Fargeavstemming mot godkjent referanse | Delta E nær 1 til 2 | Definerer om godkjenning er bestått eller ikke |
| Minste utskriftsbredde for linjer | ca. 0,1 mm for stempeltrykk | Beskytter lesbarheten til fin tekst |
| Utskift utenfor klippelinje eller åpning | 0,2 til 0,3 mm | Gir utskriften en ren kant |
| Referansedato for indeksposisjoner | én felles referanse | Forhindrer toleransestackdrift |
Generelle toleransestandarder, som ISO 2768, kan fylle inn hull for ikke-kritiske mål. De erstatter ikke spesifikke oppkall for registrering, farge og referanse. Et brief som bygger på en generell standard for kritiske utskriftsfunksjoner er utilstrekkelig spesifisert.
Fargegodkjenning krever en referanse, ikke et skjermbilde
Et skjermbilde er et lysutsendende bilde. En viser er en reflekterende overflate, ofte børstet, ofte buet og betraktet under lys som varierer. Å godkjenne farge fra en mobilskjerm er en vanlig årsak til uenighet, fordi referansen og delen ikke måles på samme måte.
En bedre bestillingsbeskrivelse angir inksystemet, gir en fysisk referanse eller en avtalt fargestandard og angir overflatebehandlingen under trykket. Den angir også hvordan godkjenning skal vurderes, for eksempel ved spektrofotometer i forhold til en masterprøve. Metalliske og perlemorslignende farger krever en ekstra bemerkning, fordi utseendet deres avhenger av flakorienteringen, som igjen avhenger av trykkeretning og tørking. En bestillingsbeskrivelse som behandler dem som gjennomsiktige farger, overlater deler av resultatet til tilfeldigheter.
Inspeksjon og dokumentasjon lukker syklusen
En bestillingsbeskrivelse for et skiveelement skal angi hvilken dokumentasjon som følger med delene. For et enkelt skiveelement kan dette være en målerapport for kritiske egenskaper og en protokoll for fargegodkjenning. For et skiveelement med påførte markører og flere trykklag kan det inkludere registreringskontroller, kontroller av markørens plassering der det er relevant, samt et utvalgsplan for hele partiet.
Inspeksjonskravene bør tilsvare risikoen. Å spesifisere for mye inspeksjon for en kosmetisk skive med lav risiko øker kostnadene uten å gi bedre kontroll. Å spesifisere for lite inspeksjon for en skive med streng registrering og påførte markører lar merkevaren oppdage avvik ved innkomende inspeksjon.
Et OEM-skiveprosjekt stanset fordi briefen beskrev motivet som «trykk etter fil» og lot leverandøren velge referansepunktet. Blanke ble plassert ut fra ytre kant, mens motivet var tegnet mot en nominal sentrallinje, og den trykte rammen rundt datovinduet skiftet posisjon gjennom produksjonsløpet. Løsningen var ikke en ny printer. Det var en brief som navngav referansepunktet, la til en registreringstoleranse og krevede en prosesskontroll etter den andre fargen. Den første serien trengte nye plater. Den neste serien trengte det ikke.
Endringskontroll hindrer et skiveprosjekt i å skifte retning
En fargedetaljbrev er ikke fryset for alltid. Farger blir revidert, markører endres og åpninger flyttes. I brevet bør det stå hvem som godkjenner en endring, hva som teller som en endring og hvilke registreringer som oppdateres. En revidert grafisk fil uten en revidert fargereferanse er et vanlig svakpunkt. Det samme gjelder en ny leverandør av markører uten en ny sjekk av fotoppstillingen. Et brev som navngir godkjenningsprosessen og settet med registreringer gjør slike svakpunkter synlige før de når trykkepressen.
Små kvanta er ikke en grunn til å slappe av kravene i brevet. Kvalitetsstandarder kan gjelde på samme måte uavhengig av parti størrelse, mens enhetsprisen reflekterer allokeringen av faste kostnader, så en liten prøveproduksjon vil ha en høyere stykkpris. Denne prisforskjellen er normal. Den er ikke et signal på at kravene i brevet kan være mindre strenge.
Burriva støtter produksjon og inspeksjon av klokkensikkerhetsplater med dimensjonsinspeksjon, trinnvise inngående, underveis- og utgående sjekker samt atskilte arbeidsflyter med kontroll over tilgang til CAD-filer for konfidensielle design. For team som forbereder en sikkerhetsplate-beskrivelse er en direkte samtale om referanseplan, registrering, fargegodkjenning og inspeksjonspunkter et praktisk neste steg.