EN
En armbånd tar konstant slitasje, svette og miljøpåvirkning. Rustfritt stål som 316L er populært av god grunn: Det er korrosjonsbestandig, bearbeides forutsigbart og tar godt imot overflatebehandling. Men overflatehårdheten er begrenset. Daglig kontakt med skrivebordkant, klær og rensekluter kan gi fine riper som gradvis får overflaten til å miste glansen.
For et premiumur betyr denne glansreduksjonen noe. Den endrer hvordan armbåndet oppfattes, og den kan påvirke verdien av uret over tid. Overflatebehandlingen er laget som avgjør om armbåndet beholder sitt utseende eller viser slitasje innen det første året.
Hvordan belag har økt overflatehårdhet
Hardbelag som PVD og DLC endrer overflateegenskapene til metallet. PVD, eller fysisk dampavsetning, setter på et tynnfilmbelegg som kan øke overflatehårdheten flere ganger i forhold til ubehandlet rustfritt stål. DLC, eller diamantlignende karbon, går ytterligere et skritt videre ved å kombinere diamantlignende hårdhet med grafittlignende smøreegenskaper, noe som er grunnen til at det ofte spesifiseres for armbånd som brukes mye.
Begge prosessene binder på atomnivå i stedet for å ligge på overflaten som tradisjonell elektroplatering. Denne bindingen er det som hindrer belegget i å bløtta eller løsne seg under normal slitasje. Et riktig påført belegg ser ikke bare holdbart ut – det endrer hvordan armbåndet reagerer på friksjon.
Kompromisset er følsomhet i forhold til prosessen. Et belegg som påføres en dårlig forberedt overflate vil se bra ut i starten, men vise problemer senere. Forbehandling – inkludert børsting, polering eller elektropolering – avgjør hvor godt filmen hefter og hvor lenge den holder.
Hvorfor passivering og elektropolering er viktige under overflaten
Belegg beskytter utsiden. Korrosjonsvern starter under overflaten.
Elektropolering er en elektrokjemisk prosess som fjerner et tynn lag metall fra overflaten. I motsetning til mekanisk polering, fokuserer den på overflateforskyvninger og eliminerer sprekker, hull og innbegravete forurensninger som kan bli utgangspunkt for korrosjon. Mens strømmen går, løses jernatomer foretrukket opp, og etterlater en kromrik overflate.
Passivering følger etter. En behandling med sitronsyre eller salpetersyre fjerner rester av fritt jern og hjelper den passive kromoksidlaget med å danne seg på nytt. Resultatet er et tettere og mer jevnt oksidbarriere enn på en ubehandlet overflate. I kloridrike miljøer, som kystluft eller svette, er det denne barrieren som senker utviklingen av punktkorrosjon.
For et armbånd som utsettes for salt, hudsyre og konstant friksjon, utvider kombinasjonen av elektropolering og passivering tidsrommet før synlig korrosjon vises. Det er ikke et permanent skjerme. Det er en utsettelse som gir år med stabil utseende.
| Behandling | Hva det gjør | Hovedfordel | Hovedbegrensning |
|---|---|---|---|
| Pvd dekning | Ablager en tynn, hard film | Høyere overflatehårdhet, fargemuligheter | Klebning avhenger av forbehandling |
| DLC-bekledning | Hard karbonbasert film | Høy skrapemotstand, mørk overflate | Høyere prosesskostnad |
| Elektropolering | Fjerner overflatefjell og forurensninger | Færre korrosjonsstartsteder | Krever prosesskontroll |
| Passivasjon | Gjenoppretter kromoksidlaget | Bedre korrosjonsmotstand | Ikke en belægning, ingen fargeendring |
Slitasje i virkeligheten og hva den viser
Hardhetsverdier er viktige, men oppførselen i bruk er enda viktigere. Et armbånd med en riktig påført belægning beholder vanligvis sin opprinnelige farge og glans lenger under friksjon fra klær, eksponering for salt og kontakt med svake syrer. Den synlige forskjellen vises først langs kantene og i områder med høy berøring, som er der en ubehandlet overflate begynner å vise slitasje tidligst.
Derfor betaler ofte den høyere opprinnelige kostnaden for overflatebehandling seg gjennom færre klager på utseendet. Et armbånd som beholder sin overflate reduserer serviceproblemer etter salg og beskytter klokkes oppfattede kvalitet. Fordelen er ikke uendelig. Belægninger slites langs kantene, og enhver overflate vil til slutt vise tegn på bruk. Det realistiske målet er å senke hastigheten på synlig nedbrytning og sikre jevn slitasje.
En vanlig feil er å behandle belægning som en erstatning for godt grunnmateriale eller god prosesskontroll. Det er den ikke. Et belægningslag påført et dårlig bearbeidet underlag vil svikte raskere enn et belægningslag påført et godt forberedt underlag, selv om tykkelsen på belægningen er den samme.
Et felttilfelle der forbehandling avgjorde resultatet
Et merke bestilte en serie DLC-belagte armbåndlenker. De første prøvene så sterke ut, og produksjonen startet. Et par uker etter sending kom det tilbake rapporter om at noen lenker viste sløring og kantslitasje tidligere enn forventet.
Undersøkelsen avdekket at selve belægningsprosessen var i orden. Problemet lå i forberedelsen av underlaget. Noen lenker hadde blitt polert til en litt annen overflateprofil før belægning, og belægningen hadde festet seg mindre jevnt på disse overflatene. Forskjellen var usynlig på prøvestadiet og ble først synlig etter slitasje.
Løsningen krever strammere spesifikasjoner for forbehandlingen, en overflateprofilkontroll før påføring av belegget og en funksjonell slitasjetest på beleggde prøver. Belegget ble uendret. Prosessen rundt det ble endret.
Det mønsteret er vanlig. Belegget får oppmerksomheten. Forberedelsesstegene som avgjør ytelsen til belegget, blir oversett.
Hva som skal spesifiseres før man fastlegger en overflatebehandling
Spesifikasjoner for overflatebehandling skal være inkludert i prosjektfila før verktøyproduksjon og produksjonsplanlegging.
Type belegg og målfarge, med et fysisk referanseprøve.
Trinn for overflateforberedelse og den overflateprofilen de må gi.
Metode for adhesjonstest og akseptkriterier.
Metode for skraptest og slitasjetest på beleggde deler.
Metode for korrosjonstest av passiverte og beleggde overflater.
Inspeksjonskriterier og AQL-nivå for utseende.
Testing av belagte prøver under realistiske slitasjeforhold er trinnet som oftest utelates. Utseendet til prøven under ren belysning predikerer ikke hvordan et belegg oppfører seg etter uker med kontakt med klær, svette og skrivebordsoverflater.
Armbåndets holdbarhet avhenger av hvor godt grunnmaterialet, overflatebehandlingen, valget av belegg og inspeksjonskriterier er tilpasset fra den første tegningen. Burriva, forkortelse for Baoruihua (Dongguan) Precision Technology Co., Ltd., fokuserer på OEM-komponenter til klokker fra sitt produksjonsanlegg i Dongguan, med egen kompetanse innen blant annet urskiver, kasser, armbånd og spenner. Produksjonen av armbånd kombinerer CNC-fræsing, stansing, automatisk polering og dimensjonskontroll, samt vurdering av overflatefinish og funksjonelle tester på monterte armbånd. For å diskutere spesifikasjoner for overflatebehandling av armbånd, testkrav og godkjenningskriterier, ta kontakt med Burriva.